Eva, 2 år, har 2 år på rad tatt seg en lang tur, samme dato 14. mai.
Første gang var jeg livredd for at hun var gått bort, eller innestengt et sted. Vi hadde overnattingsgjest fra Danmark og hun fikk oppleve sirkuset med en hysterisk matmor som laget lapper og satte opp mange steder i nærheten, fikk gjesten til å være med å lete, snakket med skolen; elever, lærere, vaktmesteren, og andre. Heldigvis dukket hun opp rundt 40 timer senere. Hun banket på døren med labben sin, og jeg kunne nesten ikke tro det, og gråt noen gledestårer.
Neste året skjedde akkurat det samme. På samme dato. Det var da utrolig, men selvfølgelig, det var vel bare tilfeldig, eller? Jeg oste av bekymring denne gangen også, men kanskje ikke fullt så mye som sist. Jeg hadde et større håp om at hun ville komme hjem igjen. Men jeg var likevel snar med å henge opp lapper og snakke med folk om de hadde sett henne. Rundt 40 timer senere, ca på samme tid som året før, kom Eva av seg selv. Riktig nok utslitt og sulten som sist, men i god behold.
I år er det blitt den 14. mai igjen. Nå ligger hun i hulen sin og sover. Vil vel egentlig ikke tro at hun har tenkt å legge ut på lang tur, men jeg må si jeg har tanken og kommer til å vokte litt mer enn vanlig over henne.
Mine katter går fritt, da de har katteluke, og jeg kan ikke fotfølge henne hele tiden. Satser på at hun holder seg hjemme i år. Jeg håper det.
Vet at 40 timer er egentlig lite, og at mange katter har seg ofte lengre turer. Men jeg er vant til å se mine ofte, og at de flere ganger for dagen går inn og ut katteluken. Pinot har aldri vært lenge borte. Ikke mine forrige katter heller.
Eva vil kanskje ut å ro? I hvert fall ser det ut som hun vil ha opp fotøyningen.